Valg av organisasjonsform vil være ett av de første spørsmålene som melder seg når du skal starte næringsvirksomhet. Du bør tenke nøye gjennom dette og innhente gode råd om hvilken organisasjonsform som er best for deg.
 Hvorfor er dette så viktig?
Fordi det valget du gjør vil få stor betydning i forhold til ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter, samt hvilken frihet du har til å disponere over foretakets eiendeler.
I denne Bedin-guiden får du vite det aller viktigste. Les dette først. Etterpå må du gjerne kontakte Narviktelefonene (800 33 840) eller Bedin for ytterligere spørsmål. Det vil også være naturlig (og i mange tilfeller nødvendig) å søke råd hos for eksempel regnskapsbyrå, revisorer, advokater og lignende.
Når du skal velge navn på bedriften, er det viktig å vite at foretaksnavneloven stiller krav til utforming av navn.
Alternativer:
Ved etablering av mindre bedrifter vil valget vanligvis stå mellom følgende alternativer: Enkeltpersonforetak
Enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor én "fysisk person" - det vil si ett menneske - står ansvarlig for virksomheten. Som navnet sier er altså dette en organisasjonsform der én person er eier.
Du har stor økonomisk frihet, men du er også fullt økonomisk ansvarlig for virksomhetens gjeld og forpliktelser. Legg spesielt merke til at det ikke skilles mellom privat og selskapsrettslig ansvar: Du og bedriften er ett! Du er med andre ord personlig ansvarlig for næringsvirksomhetens gjeld, også med din private formue.
For å starte enkeltpersonforetak må du være myndig. Du behøver ikke å være bosatt i Norge (selv om foretaket må ha adresse i Norge).
Alle enkeltpersonforetak kan (men har ikke plikt til å) registrere seg gratis i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Enkeltpersonforetak har også rett til å registrere seg i Foretaksregisteret, men dette koster penger. Hvis enkeltpersonforetaket har minst fem ansatte eller driver varehandel, er det registreringsplikt i Foretaksregisteret.
Mange leverandører vil be om ditt organisasjonsnummer i Enhetsregisteret i Brønnøysund (som et minimum på å sjekke en nystartet bedrifts seriøsitet), så også av denne grunn er det lurt å registrere virksomheten din.
 Mange starter bedrift som et enkeltpersonforetak for senere å gå over til AS, for eksempel når bedriften blir større. Dette er en enkel sak. Det omvendte - altså å starte som AS og siden gå over til enkeltpersonforetak - er en mye verre operasjon.
Det er ikke noe problem å ha lønnsinntekt og samtidig drive enkeltpersonforetak ved siden av. Forutsetningen er da at du varsler skattekontoret om at du har både lønnsinntekt og næringsinntekt. Du må i alle tilfelle kontakte skattekontoret for å fastsette antatt inntekt og dermed også hvor mye du bør betale i forskuddsskatt.
Det spesielle med enkeltpersonforetak er at nettoverskuddet er skattepliktig sammen med dine eventuelle andre inntekter, som for eksempel lønnsinntekt fra annen arbeidsgiver. På den annen side vil et nettotap være fradragsberettiget (gitt at du har annen inntekt). Dette siste kan være kjekt å være klar over, spesielt i en startfase i en bedrift, hvis du samtidig er lønnsmottaker.
Det er en utbredt misforståelse at du ikke må betale skatt av det beløpet du tar ut privat fra virksomheten. Det er ikke korrekt. Selv om du ikke tar ut fem øre fra virksomheten til deg selv privat, skal du altså skatte av overskuddet i virksomheten (inntekter minus kostnader).
Skattemessig lignes ditt enkeltpersonforetak sammen med deg personlig. Når du leverer inn selvangivelsen din, må du samtidig levere en såkalt næringsoppgave (skjemaplikter) som forteller skattekontoret om økonomien i bedriften din. Overskuddet av driften skal føres inn på din personlige selvangivelse. Fristen for innlevering av selvangivelsen er som for andre næringsdrivende.
 Tommelfingerregel:
- Denne organisasjonsformen passer der det er små eller ingen investeringer og risikoen liten.
Ansvarlig selskap: ANS og DA
I et ansvarlig selskap er det to eller flere eiere (deltakere).
I et ansvarlig selskap har eierne et personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede gjeld.
Det er i praksis to hovedformer av ansvarlige selskap:
ANS: I et ansvarlig selskap har alle deltakerne et personlig ansvar for hele gjelden (solidaransvar). Det én deltaker ikke kan betale, kan kreves helt og fullt fra hvem som helst av de andre.
DA: Den andre varianten er et selskap med delt ansvar hvor deltakerne samlet har et personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men der hver deltaker bare kan belastes opptil sin eierandel.
Kreditor kan for eksempel ikke kreve mer enn ti prosent av gjelden dekket av den som har tatt på seg ti prosent av ansvaret, selv om de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg.
Ved stiftelse av et ANS eller DA pliker eierne (deltakerne) opprette en skriftlig og datert selskapsavtale som alle skal undertegne. Dersom det velges styre eller revisor skal det avholdes selskapsmøte. Protokollen fra dette møtet samt selskapsavtalen må undertegnes og sendes til Foretaksregisteret når selskapet registreres. Det stilles noen minstekrav til innholdet. Blant annet skal avtalen ha bestemmelser om selskapets formål og om verdien av deltakernes innskudd.
Dere kan også inngå en kompanjongavtale som regulerer forholdet dere imellom.
Det er dere selv som må bli enige om hvorvidt det skal gjøres selskapsinnskudd. Loven krever nemlig ikke innskudd (startkapital). Dere kan også godt avtale at innskuddet skal være noe annet enn penger, f eks en gjenstand som skal brukes i virksomheten.
I et ansvarlig selskap spiller ikke selskapsinnskuddet så stor rolle for omverdenen som i et aksjeselskap. Årsaken er at dere jo om nødvendig må dekke gjelden med private midler uansett.
Mange gode grunner taler imidlertid for at selskapet bør sikre seg økonomisk ved å ha lagt til side tilstrekkelig kapital. Dette reduserer faren for at noen må betale med private midler. Dermed reduseres også mulighetene for konflikt eierne imellom.
Det er forholdsvis enkelt å omdanne et ANS eller DA til et AS, mens det motsatte er mye verre.
Ansvarlig selskap deltakerlignes. Hver deltaker i ANS'et blir en personlig skatteyter. Det vil si at din andel av netto overskudd (eller underskudd) fra selskapet behandles sammen med dine private inntekter og fradrag. Har du f.eks. 50 % eierandel vil du beskattes med 50 % av overskuddet, og du vil få 50 % av nettoformuen på din personlige selvangivelse.
Din andel av overskudd eller underskudd vil være fastsatt i den selskapsavtalen dere har opprettet.
Tommelfingerregel:
-Denne organisasjonsformen passer for etablerere som sammen etablerer bedrift med små investeringer og liten risiko.
Tommelfingerregel 2:
-Du bør kjenne dine kompanjonger og virkelig stole på dem. I tillegg bør dere opprette rettferdige avtaler som optimalt sikrer alle deltakerne, ikke bare i gode, men også i mindre gode dager.
 Aksjeselskap AS
I et aksjeselskap har du som eier (aksjonær) normalt ikke noe personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Du og de andre eierne i selskapet har et begrenset ansvar, og dere har i utgangspunktet bare mulighet til å tape aksjekapitalen, dvs det som er skutt inn i selskapet. Kreditorene kan bare gå til selskapet med sine krav. Derfor er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut av selskapet.
Ønsker du å starte et aksjeselskap må du og de andre aksjonærene skyte inn en aksjekapital på minimum 100 000 kroner til sammen. Aksjekapitalen må betales inn på selskapets bankkonto når selskapet stiftes. I praksis må eiere i små og nystartede aksjeselskap ofte kausjonere privat for lån som selskapet opptar. Dermed påtar de seg likevel ofte et personlig gjeldsansvar.
Det er mulig å dekke opp aksjekapitalen med gjenstander i stedet for penger (tinginnskudd). Da skal revisor attestere for innskuddet. Vanligvis vil det bli krevd taksering for å verdifastsette gjenstandene.
Aksjeselskaper i Norge er regulert i en egen lov. Etter at aksjeloven er revidert (1. januar 1999) er det nå egne regler for de store selskapene som vi nå kaller allmennaksjeselskaper (bruker betegnelsen ASA).
Når man skal stifte et aksjeselskap, må stifterne av selskapet opprette, datere og underskrive et stiftelsesdokument. Et aksjeselskap er stiftet når siste stifter har undertegnet stiftelsesdokumentet. Et aksjeselskap er registreringspliktig i Foretaksregisteret og skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at det er stiftet. Meldingen skal inneholde stiftelsesdokument/vedtekter, åpningsbalanse, protokoll som viser valg av styre, villighetserklæring fra revisor og bekreftelse på innbetaling av kapital.
Det er i det hele tatt flere "formaliteter" ved et aksjeselskap enn ved de andre organisasjonsformene. Regnskapet skal f eks. sendes hvert år til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Styret må holde jevnlige styremøter, føre protokoller, osv. Det må holdes generalforsamlingen (et møte hvor alle aksjonærene innkalles) minst en gang pr. år. På generalforsamling velges et styre for neste år, samt at regnskap, styrets årsberetning og revisors beretning skal godkjennes.
Den nye aksjeloven stiller mye større krav til styret enn tidligere.
Vi anbefaler at du søker profesjonell hjelp for å vurdere alle sider av aksjeselskapsformen.
Som aksjonær i aksjeselskap kan du ta ut penger fra selskapet i form av aksjeutbytte eller som lønn for arbeidsinnsats i selskapet. Det er strenge regler for hvor stort aksjeutbytte du kan ta ut.
Mange etablerere i aksjeselskaper arbeider selv i sin egen bedrift, og mottar godgjørelse for dette arbeidet i form av lønn. Du blir altså lønnstaker i ditt eget foretak, som i en hvilken som helst annen vanlig jobb, der man må trekke skatt etter skattekort. En "ulempe" er at foretaket ditt må betale arbeidsgiveravgift av bruttolønnen. Men til gjengjeld opprettholder du som lønnsmottaker en rekke rettigheter som arbeidstaker i foretaket.
Går selskapet med overskudd etter at lønn, skatter, avgifter og øvrige driftsutgifter er dekket, kan du og de andre aksjonærene ta hele eller deler av dette overskuddet ut i form av såkalt utbytte.
En kan så spørre hva er fordelen med aksjeselskap fremfor en enkeltpersonforetak?
Fordelen er at du som lønnstaker vil ha en større sosial sikkerhet og vil omfattes av lovregler i sykepengeordningen i Folketrygden, Arbeidsmiljøloven, ferieloven, yrkesskadeforsikring og dagpenger ved arbeidsledighet. En selvstendig næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak, faller utenfor mange av disse reglene.
Den andre åpenbare fordelen er redusert risiko dersom noe skulle gå galt. Du risikerer kun å miste aksjekapitalen, mens både huset og bilen din som privat eiendom vil være sikret.
Tommelfingerregel:
-Denne organisasjonsformen passer der en eller flere vil etablere et foretak med begrenset personlig ansvar og risiko og/eller det forventes større investeringer.
Samvirkeforetak (SA)
Denne organisasjonsformen passer der minst to skal starte sammen med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte.
Avkastningen, bortsett fra en normal forrenting av eventuell innskutt kapital, blir stort sett værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning i foretaket. Ingen av medlemmene bærer personlig ansvar for foretakets forpliktelser.
Et samvirkeforetak må alltid stiftes av minst to personer og skal alltid ha minst to medlemmer. Både fysiske og juridiske personer kan være stiftere. Loven stiller krav til hva stiftelsesdokumentet og vedtektene minst skal inneholde.
Det stilles ingen krav til minstekapital ved stiftelse av et samvirkeforetak. Stifterne kan likevel bestemme at det skal betales innskuddskapital.
Et samvirkeforetak er registreringspliktig i Foretaksregisteret og skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at det er stiftet. Det skal utarbeides stiftelsesdokument med vedtekter for foretaket.
Et samvirkeforetak skal ha et styre på minst tre medlemmer, med mindre vedtektene bestemmer at det bare skal være to. Samvirkeforetak med mer enn 1 000 medlemmer på det tidspunktet styre velges, vil være underlagt krav til kjønnsrepresentasjon i styret etter nærmere regler.
Et samvirkeforetak skal ha en daglig leder, med mindre vedtektene sier noe annet.
Foretaksnavn for samvirkeforetak skal inneholde ordet samvirkeforetak eller forkortelsen SA.
Tommelfingerregel:
Denne organisasjonsformen passer når to eller flere vil etablere et foretak med begrenset personlig ansvar og risiko for å ivareta sine økonomiske, forbruksmessige eller yrkesmessige interesser.
Andre organisasjonsformer
Lag og foreninger.
Det finnes organisasjonsformer som ikke er regulert av egne lover, men likevel underlagt spesielle vilkår. Eksempel på slike organisasjonsformer kan være lag, foreninger og frivillige organisasjoner.
Hvis du vil registrere en forening i Enhetsregisteret i Brønnøysund, må du dokumentere at den er opprettet og eksisterer. Derfor må du legge med stiftelsesdokumentet og vedtekter for å få meldingen godkjent. Hvis foreningen er opprettet tidligere og stiftelsesdokument ikke finnes, eller det av andre grunner ikke er mulig å fremskaffe stiftelsesdokument, må annen dokumentasjon som viser at enheten er opprettet og eksisterer, vedlegges. Dette kan være daterte vedtekter og siste årsmøteprotokoll.
Eksempel på stiftelsesdokument for en forening
Kommandittselskap (KS).
Organisasjonsformen er underlagt bestemmelsene i Selskapsloven, men har særbestemmelser som regulerer spesielle forhold som bare gjelder kommandittselskap. Det er selskapsrettslige forskjeller mellom ansvarlig selskap og kommandittselskap. Blant de viktigste er ulikheter i organisasjon og forvaltning, selskapskapital og andeler, selskapsmøtet, komplementarens myndighet, styrets myndighet og daglig leders myndighet.
Selskapsloven
Særlige bestemmelser om Kommandittselskap - KS Stiftelse som organisasjonsform.
En stiftelse dannes ved at en formuesverdi ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig blir stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Som stiftelser regnes også selvstendige legater, institusjoner og fond som private har opprettet. Næringsdrivende stiftelser er også omtalt i loven. Tilsynsmyndighet for stiftelser er Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Generell informasjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet
Lov om stiftelse m.m.
Særregler for næringsdrivende stiftelser
For mer informasjon, kontakt Narviktelefonene tlf 800 33 840 i kontortiden eller send en e-mail til BEDIN.
Bedin gjør oppmerksom på at informasjonen er av innledende/generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Forfatter av denne guiden er: Gerd Harr Janson, fagansvarlig innen selskapsrettslige regler ved Narviktelefonene/Bedin. Har du spørsmål eller kommentarer i tilknytning til denne guiden – send oss gjerne spørsmål her. Artikkelforfatterne og bedin.no har intet ansvar for rettsforhold som måtte oppstå med bakgrunn i det materiale som er publisert på bedin.no.
Copyright:(c)Bedin. |