Denne guiden er en fordypning av innholdet i brosjyren "Starte Bedrift" fra Innovasjon Norge. IN-brosjyren og Bedin-guiden er blitt til i et samarbeid mellom Innovasjon Norge og Bedin. Kap 1: Avklaringer
Personer som lykkes som gründere, og siden lykkes med bedriften sin har gjerne en del felles kjennetegn: - De tar initiativ, og de liker å ha ansvar
- De er åpne for nye idéer, og skaper og utvikler muligheter
- De er optimistiske, utadrettede, nysgjerrige og tør å bryte mønstre
- De har god selvtillit, og kjenner sine egne svake og sterke sider
- De er utholdende, og setter seg mål som de når
- De er gode lyttere til menneskers behov, og flinke til å bygge opp relasjonene til omverdenen
Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen? Du må vite hva du kan – og hva du ikke kan
Det ideelle er selvsagt at du nikker ja til alle egenskapene vi nevner over her. Det er altså ikke nok å være åpen for nye idéer, hvis du ikke samtidig er utholdende og kan sette deg oppnåelige mål.
Men nå er verden sjelden ideell. Legg derfor merke til én av de kanskje viktigste egenskapene: Du bør kjenne dine egne sterke og svake sider. Har du denne evnen, vil du kunne supplere på de områdene der du er svak: Hvis du for eksempel er en flink håndverker, men verken liker eller forstår økonomi og regnskap, så skal du finne noen som kan gjøre denne jobben for deg i stedet for å bruke mye tid og krefter på å forsøke å gjøre det selv. Din tid er verdifull. Bruk den til å tjene penger på det du kan. Du kan gjøre en liten ”egentest” på hvor du har din styrke og dine svakheter gjennom en såkalt SWOT-analyse. De fire bokstavene SWOT representerer forbokstavene i de engelske ordene Strengths, Weaknesses, Opportunities og Threats. Korrekt oversatt til norsk betyr dette: Styrke og svakheter sett i forhold til muligheter og trusler. (Du kan lese mer om SWOT i Markedsføringsguiden i Bedin.)
En slik analyse vil gi deg en viss oversikt over din egen situasjon og dine egne ressurser, både de som er til fordel og ikke minst de som er til ulempe for deg i din situasjon som etablerer. Produktet/tjenesten
Du skal selge produkter eller tjenester - og leve av overskuddet av dette salget. I denne avklaringsfasen er det viktig at du er konkret når du beskriver dine produkter eller tjenester: Vær presis når du skriver ned hva du skal selge eller utføre, hvordan vil du levere dette til kundene dine, osv.
Bare på denne måten kan du få verdifull tilbakemelding i forhold til om det er behov for det du tilbyr, om behovet dekkes av andre produkter/tjenester, om prisen er akseptabel, og lignende.
I denne fasen er det også viktig å være lydhør og åpen for å tilpasse produktene/tjenestene slik at du er sikker på at du ”treffer” kundenes behov.
Markedet
I en innledende fase er det viktig at du skaffer deg så mye markedskunnskap som mulig. Hvem er kundene dine? Har du sterke konkurrenter? Hvor stort er markedet i volum og over tid?
Årsaken er selvsagt at du må gjøre en første og overordnet vurdering av om det er behov for tjenestene eller produktene dine, om behovene dekkes av andre tilbydere, produkter eller erstatninger: Altså om det er mange som kan tenke seg å kjøpe disse?
Du må altså være rimelig sikker på at du har varer/tjenester som etterspørres av mange nok, og at disse vil betale en god nok pris før du legger ned mye tid og penger i prosjektet. Siden i prosessen må du gå mye grundigere til verks, i for eksempel markedsplanen.
Innledningsvis må du også sørge for å ha god nok kjennskap til den bransjen du skal operere i.
Erfaring
Du bør innhente alle former for erfaring rundt det du ønsker å starte med, men vurdere både positive og negative innspill med like stor interesse. Noen av rådene kan spare deg for feilsteg, for brente kroner og bortkastet tid.
Snakk med folk du har tillit til og med personer som kjenner det markedet eller den bransjen du tenker å etablere deg i. Forhør deg innledningsvis også med bank- og finansinstitusjoner om deres erfaringer. Spør potensielle kunder (og finn gjerne frem til de mest kritiske og ærlige), for husk at det er enkelt og uforpliktende for potensielle kunder å si at de gjerne vil kjøpe varer eller tjenester. Erfaring tilsier at det er mye tyngre å åpne pengeboka den dagen det blir en realitet.
Du skal være sunt standhaftig og tro mot planen din. Men pass på at du ikke er blindt stormforelsket i din egen forretningsidé. Da vil du bare høre på dem som er enige med deg, og lukke ørene for seriøse motforestillinger. Vilje
Svært mange etablerere vil skrive under på at en av de viktigste personlige egenskapene du må ha er ”stayeregenskaper”: Du må ville, du må ta ansvar og du må være utholdende.
Først skal du være ”sta” nok til å utvikle idéen din. Dernest skal du ta ansvar for egen læring for å skaffe deg kunnskap nok til å utarbeide din egen forretningsplan (enten den nå er på 5 sider eller 150 sider). Etter registrering skal du sørge for daglig drift slik at jobbene blir gjort, at du selger nok, at fakturaene går ut og pengene kommer inn i kassa eller på konto.
Overgangen fra lønnsmottaker eller studielånfinansiert student til selvstendig næringsdrivende kan være voldsom for mange. Som lønnsmottaker kommer det penger på konto en gang i måneden enten du har hatt gode og produktive dager, eller de har vært mindre produktive. Som næringsdrivende må du selv sørge for egen inntjening.
Det sier seg selv at du skal en god porsjon egenvilje for ikke bare å stå opp, men også stå på. Nettverk
I forbindelse med etableringen bør du bruke ditt personlige nettverk på en god måte. Du vil trolig kjenne personer som kan gi deg innspill og idéer, være aktuelle å ha med i et styre eller - om du velger en organisasjonsform uten styre – kunne sitte i et formelt eller uformelt ”råd” som kan gi deg innspill til etablering og drift.
Bruk også venners venner. Kjenner du 15 personer, vil disse igjen samlet kunne kjenne mange personer som du kan trekke på som rådgivere før, under og etter etablering og ved finansiering av virksomheten din.
Vi har ikke kultur for å nytte personlige nettverk på denne måten. Men prøv. Det kan vise seg å være uvurderlig i etablererfasen.
Penger
Mange etablerere henter inn startkapitalen fra slekt, familie og venner. De fleste må i tillegg hente inn kapital fra banker eller låneinstitusjoner. Her kan historikken komme og ta deg eller komme deg til gode: Har du hatt et ryddig forhold til penger, og har du og ditt nettverk ”pææng på bok” og nok tro på prosjektet til at du/dere går inn med egenkapital, så stiller du langt sterkere i en dialog med banken enn om du starter på null.
Mange finansieringsinstitusjoner vil bare i begrenset grad kunne vurdere produkt-/vare-/tjeneste-idéen, men de kan vurdere deg og det du står for. En vellykket etablering er så knyttet sammen med personlige egenskaper hos etablereren, at dette kan være avgjørende for om du får ja eller nei til finansiering av ditt prosjekt.
Her kommer vi tilbake til evnen til å se egne styrker og svakheter. I noen tilfeller kan det være smart å gå i kompaniskap med andre som har større økonomske muskler og kan håndtere den økonomske biten i selskapet på en bedre måte enn du. Mot
Erfaring kan være sunn – og den kan være drepende: ”Nei, det der har vi forsøkt tidligere, og det gikk ikke bra”. ”Ingen har gjort det før, så det går nok ikke”.
Erfaring kan defineres som ”kunnskap som resultat av iakttakelse, opplevelse eller lignende” (norsk riksmålsordbok).
Det ligger i sakens natur at mange etablerere legger ut på en seilas der iveren og lysten kan være betydelig større enn erfaringen. Og slik må det være. Verden er proppfull av eksempler på ideer som ble dømt nord og ned, og som viste seg å gå bra. Fremskritt er basert på at noen tør! At de har mot. Og at de gjør det!
Du kan tenke og planlegge i bøtter og spann, men i noen tilfeller må du til slutt bare hoppe i det. Ting Tar Tid
Du må være forberedt på at ting kan ta lang tid. Det er ikke bare en ulempe. Når du for eksempel om litt skal gå i gang med å lage forretningsplanen din, så handler den ikke bare om å sette noen ord ned på et papir og utføre noen regneøvelser. Den handler ikke minst om tenking, modning og justering. Og en del saker blir faktisk bedre av å modnes. Vin er en av dem. Forretningsplaner en annen.
Noen etablerere legger gullegget: De treffer med produkt, pris og etterspørsel i markedet. Andre kan ha overvurdert behovet i markedet og opplever da en vond spiral: man selger for lite, man tjener for lite penger til å drive aktiv markedsføring, dermed blir man for lite kjent slik at man selger for lite…
Det kan være smart å ha en slik ”worst-case” i din tenking i forbindelse med oppstarten. Da er du mentalt forberedt, og da skal du også ha lagt inn en slik modell i dine budsjetter. Kapitaltørke er dessverre årsak til at mange må gi opp før de kommer i gang for alvor. Det er viktig å ha nødvendige økonomiske ressurser i den kritiske fasen i tiden etter oppstart.
Etter etablering må du i det minste i en startfase regne med å bruke betydelig mer tid i bedriften din enn du normalt ville gjort som lønnsmottaker. For noen er dette en nødvendighet for å overleve. Det er tross alt en investering for fremtiden.
Men dessverre blir det for en del mennesker en slags livsstil. Uten at de egentlig trenger det, jobber de det meste av døgnet og glemmer både helger og ferier. Hvis du er i risikosonen for å bli en slik type, bør du kanskje ta en alvorlig prat med deg selv og spørre deg hva du egentlig vil med livet ditt?
|