Firmanavn
Bedriften din skal ha et navn. Se regler for dette her. Sjekk også på Brønnøysundregistrenes nettsider om det navnet du ønsker er i bruk av andre. Foretaksnavneloven regulerer navn på bedrifter som ønskes registrert i Foretaksregisteret. Du får ikke registrert et firma med identisk navn som et eksisterende firma, med mindre dette firmaet gir sin godkjenning. For bedrifter registrert i Enhetsregisteret gjelder andre regler. Det betyr at du kan bruke firmanavnet Hansens Ting&Tang i Fredrikstad selv om dette firmaet allerede finnes i Hammerfest, eller Tønsberg for den del. Mye kunne sies om valg av navn. Ett tips er å lese Norsk Språkråds lille hefte: ”Navn i neon”.
Firmanavnet skal være begripelig, lettleselig, fortelle hva du kan tilby av produkter eller tjenester, kunne tåle justeringer i portefølje, osv, osv. En formidabel oppgave med andre ord! Og sist, men ikke minst, bør du sjekke at navnet ikke er opptatt for bruk på internett. Se mer om dette i avsnittet om Internett nedenfor.

Logo/grafisk profil
En troverdig bedrift må ha en egen grafisk profil som skal benyttes i alle elementer. Som tidligere omtalt i Markedsføringsguiden bør denne profilen gjenspeile bedriftens visjon og/eller forretningsidé.
Du skal leve med et firmanavn og en grafisk profil i mange år. Det koster tid og ikke minst penger å bygge opp den merkevaren som ditt firma representerer. Bruk litt tid og noen kroner på å få en logo og en profil som du vil være stolt av nå og i mange år fremover. Den skal tross alt stå på alle brevark, henge som skilt på veggen, pryde bilen din, osv.
En logo kan bestå av en ”illustrasjon” og navnet, eller bare navnet skrevet på en litt spesiell måte og med ulike farger. Bruk proffe folk på dette.

Brevark og konvolutter
Du trenger en del rekvisita som brevark og konvolutter til firmaet ditt. Det er vanligst å trykke konvolutter med logo og adresse på, fordi det er for plundrete å produsere dette selv. Det meste andre kan du imidlertid kjøre ut selv, gitt at du har PC og skriver (noe som vel i dag er en selvfølge).
Du kan legge inn logo, telefonnummer, e-postadresse, postadresse og organisasjons-nummer i egendefinerte malsider i for eksempel Word og PowerPoint samt i regnskapsprogrammet ditt, slik at alle brev, fakturaer, notater og lignende får bedriftens profil og kontaktinformasjon. På denne måten sparer du både tid og penger (og slipper å binde kapital i form av papirbunker på lageret).

Profilhåndbok
Det kan være smart å ta vare på i en ringperm et eksemplar av det som er produsert av brevark, konvolutter, og lignende, samt skrive ned for eksempel hvilke farger og fonter det er i logoen. Du får garantert bruk for dette seinere.
Større bedrifter lager ofte en profilhåndbok der bedriftens grafiske profil står nedtegnet.
Det er ofte smart å utvikle materiell etter hvert som det er behov for det (og selvsagt i tråd med hovedlinjene i den grafiske profilen man er blitt enig om). Når så det meste er på plass og man ser at ting faktisk fungerer, skriver man ned dette eller legger inn i ringpermen alt man har utviklet, med nødvendige spesifikasjoner.
Årsaken til at jeg anbefaler denne fremgangsmåten er at mange bedrifter kan oppleve at fikse grafiske løsninger kan være fine på tegnebordet, men at de kanskje ikke fungerer godt nok i praksis.

Internett
For mange bedrifter kan et godt og funksjonelt internettsted være en viktig informasjonskanal og en god markedsføringskanal. Det kan også være en salgskanal.
Noe av det første du bør tenke på i forbindelse med valg av firmanavn er derfor om de alternativene du vurderer er ledige som domenenavn. Du kan sjekke om et .no-domene er ledig hos Norid. Flere leverandør av internetthostingtjenester har gode løsninger som også forteller deg om f.eks. .com, .net., .as-domenter er ledige.
For å registrere et no-domene (for eksempel www.bedriften.no) må du allerede ha registrert firmaet i Brønnøysund. Det koster totalt ca. 500 - 600 kroner å registrere et no-domene (dvs. www.bedriften.no).
Oppbygging og drift av et internettsted kan du lese om i ”Webguiden for gründere” her i Bedin.
I mange tilfeller kan det være lurt å starte markedsarbeidet med å bygge opp et internettsted, da du ofte gjennom dette arbeidet får utkrystallisert og vurdert hva du egentlig ønsker å fortelle og hvilken struktur du vil presentere informasjonen i. Her kan du prøve og feile, siden det er enkelt å endre innhold og bilder. Erfaringer, samt tekst og bilder herfra, kan danne grunnlag for en eventuell brosjyre.

Brosjyre
I en ny bedrift kan det være formålstjenlig å vente med trykking av materiell fordi deler av innholdet fort blir uaktuelt, spesielt i en startfase. I starten kan informasjons-, salgs- og produktark lages i små kvanta på fargelaser. Disse kan enkelt omarbeides. Tekst og bilder herfra vil være grunnlag for en endelig brosjyre når dette er formålstjenlig.
Som alternativ til brosjyre er et mer ”overordnet” omslag, med innlagte produktark og faktaark.

Presentasjon
I mange sammenhenger er det behov for en eller flere presentasjonsserier i form av overheads (elektronisk eller på plast). Disse kan brukes av personell fra bedriften i ulike sammenhenger, men tenk også på at styremedlemmer eller samarbeidspartnere kan være gode ambassadører for virksomheten din.
Du bør lage et manuskript som i noen grad bør følges: Du skal fortelle om bedriften din på en positiv, selgende og informativ måte. Denne ”selgerjobben” – enten den nå skjer i en liten lokal forening eller på en konferanse med hundrevis av deltakere – er meget viktig. God trening og testing anses som en forutsetning for å kunne gjennomføre dette med tilfredsstillende resultat.
Du bør også vurdere å lage en messe/utstillingsvegg som presenterer bedriften. Denne kan tas med på konferanser, ved foredrag, osv. Her fokuseres det på hovedpunktene. Utstillingen vil også være brosjyrebærer.

Annonser
Hvis du annonserer mye bør du få laget et sett annonser i ulike formater og for ulike medier.
Å annonsere er dyrt. Du må vurdere all annonsering som enhver annen investering. Alt for mange annonsekroner er bortkastet. Du skal ha kontrollen over kostnadene, og du må ikke la deg styre av dyktige annonseselgere.
Les mer om annonser og annonsering i kapittel 6B.

Sponsing
Sponsing er kostbart, og vil økonomisk sett være lite egnet for en bedrift under etablering. Skal du regne med noe effekt, bør du beregne minst dobbelt så mye penger som selve sponsingen til å fortelle omverdenen om at du støtter dette eller hint, f.eks. via annonser i media.

Messer
Messearbeid krever stor innsats: Grundig forarbeid, aktiv deltakelse og grundig etterarbeid. Ikke minst kan den siste delen være arbeidskrevende.
Erfaring tilsier at mange glemmer både forarbeid og ikke minst etterarbeid, og da skal man like gjerne droppe det i midten. Men under gode forutsetninger, der gode messearrangører har gjort en solid jobb for å skaffe mange eller relevante besøkende, og gjerne også hvis man kan tilby produkter og tjenester med ”messerabatt” eller at kjøp i stor grad er impulsstyrt, kan messedeltakelse svare seg økonomisk.

Informasjon via media
Positiv omtale i media er normalt god profilering av bedriften din. Medieomtale ansees som langt mer troverdig enn annonsering. Det er i tillegg gratis! Utfordringen er å komme i media. Du kan gjøre mye selv i form av pressemeldinger, artikler, kronikker, og lignende som du sender til media. Du kan også lære deg ”knepene” for å bli intervjuet av media.
Vil du vite mer om alt dette, kan du lese Medieguiden i Bedin.

DM (Direct Mail = Direktereklame)
Ingen er i tvil om at den beste måten for aktivt salg er å møte opp hos dem du tror vil handle hos deg. Det har imidlertid de færreste råd eller tid til. Løsningen kan være å sende ut salgsinformasjon.
Direct Mail er i enkleste fall ikke noe mer enn et salgsbrev, gjerne som salgsutløsende reklame, og med noen form for responsmulighet.
Logisk sett er det smartere å sende ut en DM til et større antall antatt potensielle kunder, og så få respons fra de som er interessert og gjerne i kjøpemodus. Dermed øker du sjansen for salg betraktelig når du tar kontakt. DM er altså bare en mer effektiv måte å selge på.
I dag kan man også sende ut Direct Mail via e-post. Vær oppmerksom på at det fra 1. februar 2005 ble det forbudt å sende reklame via e-post til enkeltpersoner uten at de har sagt seg enige i det på forhånd. Endringen innebærer at det må innhentes forhåndssamtykke for å sende elektronisk reklame på e-post, SMS og MMS. Det er gjort unntak for elektronisk reklame til eksisterende kunder. Juridiske personer er ikke vernet ifølge bestemmelsen, det gjelder og «tips en venn»-funksjoner. Se Lovdata.

I tillegg skal du huske at stadig flere ikke ønsker å motta reklame. For å finne ut om en bedrift har reservert seg, kan du slå opp på www.brreg.no og søke frem bedriften (se Nøkkelopplysninger fra enhetsregisteret).
Hvis du ønsker å søke mange bedrifter, kan du abonnere på Brønnøysundkatalogen som drives av www.ravninfo.com. Her finner du priser og mer informasjon. Det finnes videre en rekke firmaer som kan selge deg utvalgte adresser.

CRM/KRB
Det er en forholdsvis kjent sak at det er enklere og rimeligere å beholde en god kunde, enn å skaffe en ny. Det er dessverre ikke mange småbedrifter som tar konsekvensene av dette. Det finnes hundrevis av måter å ta godt vare på gode kunder, alt fra en flaske vin hver jul til et antall informasjonsskriv via e-post pr måned.

Det ”å ta vare på gode kunder” betegnes ofte som CRM (Customer Relationship Management) eller på norsk KRB (Kunderelasjonsbygging). Kjært barn har (hatt) mange navn. CRM har vært kalt for databasemarkedsføring, dialogmarkedsføring, relasjonsmarkedsføring, lojalitetsmarkesføring, osv. Poenget for bedriften din er å få transaksjoner til å bli relasjoner.
Det beste/verste eksemplet på en transaksjon er kanskje den provisjonsivrige telefonselgeren som tøyer grensene langt for å få et salg. Når du ringer tilbake for å klage er selgeren sluttet, og bedriften er kanskje umulig å nå.
En relasjon har du derimot fått når kunden er fornøyd og kommer tilbake for å handle på nytt og på nytt.

Mange bedrifter og organisasjoner er transaksjonsorientert. Først når kundene uteblir, begynner man å bli kundeorientert.
Sunn fornuft tilsier at det er lettere å få et salg når man har gode relasjoner. Mens mange av oss tror vi handler rasjonelt i forhold til pris, kvalitet og tid, så viser det seg at 70-80 prosent av våre avgjørelser i stor grad er emosjonelt basert, og da i forhold til opplevelse av egen suksess, de personene vi har kontakt med, osv.

Det finnes mye og god litteratur om kunderelasjonsbygging. Du kan lese mer teori, hente praktiske idéer for tiltak og lese om hvilke ulike teknikker og systemer du kan benytte.
I bunn og grunn handler KRB om sunn fornuft, om sosiale antenner – og en utrolig masse systematisk arbeid. Kunderelasjonsbygging må nemlig ikke bli et stunt. Da er det i verste fall bare et mislykket reklamefremstøt. KRB forutsetter en systematisk og strategisk tilnærming over tid.
Du får velge det som passer deg og din virksomhet, men gjør noe! Husk at ”noe” nesten uten unntak er bedre enn ”ingenting”.

Det er en mindre kjent sak at man også skal ta godt vare på misfornøyde kunder. I de fleste kundeforhold er det ”et eller annet” som kan være negativt. De færreste klager, de tar seg som oftest ikke bryet. Resultatet er at de bare forsvinner som kunde.
Det er derfor lønnsomt å invitere kunder til å klage eller komme med forslag til forbedringer, samt at muligheten til dette må gjøres så lettvint som mulig.
I tillegg må ”klageren” raskt få tilbakemelding på at du har fått klagen og hva dette har resultert i. Målsettingen er selvsagt å beholde kunden, og få ham/henne over fra å være en negativ/misfornøyd kunde til å bli en fornøyd kunde.
Forskningen viser at det er mye å oppnå ved god klagebehandling. Men det er mye mer krevende enn de fleste forestiller seg.