Innhold
De fleste firmaer har egne hjemmesider (OBS: I denne guiden bruker vi begrepene nettsted, nettløsning og hjemmesider om hverandre da de i hovedsak betyr det samme). Dette spenner fra enkle statiske nettsider med en eller noen få sider til komplekse databasedrevne nettløsninger med avansert funksjonalitet.
Erfaringene med verdien av å ha egne
hjemmesider varierer mye. Noen mener at nettløsningen har bidratt til flerdobling av bedriftens omsetning mens andre mener at nytten av å være på nett har vært omtrent null. Hva som erfares avhenger av bl.a. bransje og kundemasse samt graden av spesialtilpasning av nettløsningen; i hvilken grad nettstedet er blitt en integrert del av firmaets virksomhet.
Her er noen tommelfingerregler som vil kunne bidra til å gi din virksomhet en vellykket nettsatsing:
Om nytte og kostnader ved utvikling av eget nettsted
1. Nytten av egne hjemmesider varierer fra bransje til bransje. En hovedregel er at firmaer med mange produkter som markedsføres til mange ulike kunder i et stort geografisk område, som oftest har stor nytte av sitt nettsted. For firmaer med få produkter, få kunder og lokal nærhet vil hjemmesidene kanskje ikke være like viktig. Men ingen regel uten unntak, og det er du som nøye bør vurdere om dette er en ”nice-to-have” eller en ”need-to-have”-sak.
2. Nytteverdien av egne hjemmesider er avhengig av graden av spesialtilpasning av nettløsningen. Dette skyldes at Internett gir ulike muligheter for ulike typer virksomheter. Innhold og funksjonalitet bør utvikles på basis av firmaets behov på en måte som utnytter nettets muligheter. Det kan bety at en hensiktsmessig nettløsning for en liten frisørsalong kan være to-tre enkle sider med informasjon om adresse, telefonnummer, e-postadresse, åpningstider, osv., mens en stor e-handelsbutikk vil ha behov for et stort og komplisert nettsted.
3. En nettløsning bør anses som en investering som skal bli nedbetalt over tid gjennom økte inntekter, reduserte kostnader, bidrag til markedsføring og annen nytte. Slik nytte kan for eksempel være mer effektiv informasjon og kommunikasjon, rimeligere markedsføring, redusert tidsforbruk for de ansatte eller reduserte driftskostnader.
Lage eget nettsted selv eller benytte ekstern leverandør?
4. Enten nettstedet utvikles ved hjelp av egne ressurser eller i samarbeid med ekstern leverandør, er det realistisk å regne med at det vil gå med både tid og ressurser til dette. Mer enn de fleste tror.
Firmaet kjenner best sine egne behov og bør derfor delta i utviklingen av design, sidestruktur, informasjon som skal legges ut, osv. Samtidig skal man lytte til erfarne webutviklere som kan systematikken i oppbygging og utvikling av et nettsted.
Oppbygging og drift av nettstedet bør være solid forankret i ledelsen. Eierskap til nettstedet er viktig, ikke minst når driftsfasen kommer.
5. Dersom en av virksomhetens medarbeidere behersker nettdesign og programmering for Internett, kan man vurdere å gjøre arbeidet internt. Det vil imidlertid nesten uansett være smart å kjøpe noen timer av en som kan web-arkitektur, altså bygge opp strukturen og sidene på en mest mulig logisk måte. Det kan også være lurt å lytte til en som kan brukervennlighet på nett.
I dag velger nok de fleste mindre bedrifter å kjøpe seg inn med en dynamisk løsning der man kan velge et sett med ulike design og kanskje ulike moduler, og så være raskt på lufta uten for mye ”datafikling” - som nesten alltid betyr penger. De fleste slike dynamiske løsninger innebærer at alle som ønsker det og har tilgang på Internett, via brukernavn og passord kan logge seg på og skrive inn tekst i en enkel tekstbehandler som kan ligne litt på Word. Også bilder lastes enkelt opp til nettstedet og skaleres her etter en mal. På skjermen kommer så tekst og bilder frem likt fra gang til gang, slik at inntrykket blir ryddig og pent.
Enkelte firmaer tilbyr også nettbutikk som en av modulene. Nettbutikk er et helt tema for seg, men du kan få noe informasjon om netthandel på nettsidene til Posten. Her viser man til løsninger fra tusenlappen og opp til relativt store summer. Alt avhengig av hva man trenger.
Man kan selvsagt kjøpe programpakker for å gjøre hele utviklingen selv. Erfaringen med dette er at det som regel krever mye mer tid enn det som er antatt på forhånd. Det er heller ingen garanti for at resultatet blir tilfredsstillende. Denne type løsninger har også flere ulemper. For eksempel vil man oppleve at hele nettstedet er avhengig av én person med kunnskap til den programvaren som benyttes, slik at jevnlig og ekstern oppdatering blir vanskelig.
6. Hjemmesidene er firmaets ansikt utad. Et profesjonelt nettsted med en profesjonell design og oversiktlig informasjon vil gi et godt førsteinntrykk til potensielle kunder. Mange undervurderer betydningen av dette.
Bildetekst: Et tilfeldig valgt eksempel på en klassisk "hjemmeside" - på godt og vondt.
På tilsvarende måte vil et amatørmessig nettsted med svak design, lite nyttig informasjon, skrivefeil m.v. gi et dårlig førsteinntrykk.
Hjemmesidenes innhold
7. "Content is king" er en viktig grunnregel for verdien av et nettsted. Uansett design og funksjonalitet er det nettstedets innhold (relevans og aktualitet av informasjon m.v.) som bidrar til å gjøre det interessant for aktuelle målgrupper, som f.eks. potensielle kunder, samarbeidspartnere eller det generelle publikum.
8. Den viktigste informasjonen vil være konkret informasjon om det som firmaet tilbyr; produkter og tjenester. Spør deg selv: Hvis jeg skulle handle her, hva ville da være interessant for meg? Dette er en ”utenfra-og-inn”tenking som dessverre mange glemmer.
Bruk tid og flid på å sørge for at ditt firma får en god presentasjon. Det bør være lett å finne frem til informativ og oversiktlig informasjon supplert med bilder og annen grafikk.
Et forhold som er undervurdert er verdien av detaljert informasjon, f.eks. produktspesifikasjoner. Driver man f.eks. med salg av gravemaskiner er det en stor fordel å bruke tid på å presentere ”tech-specs” for hvert enkelt produkt. Dette bidrar til at mulige kunder kommer nærmere terskelen for kjøp.
9. Mange nettsteder har brosjyrelignende nettsteder med passiv informasjon. Selv om slik informasjon er korrekt nok så bidrar det som regel ikke til å skape interesse for firmaet og det firmaet tilbyr. Det er viktig å være klar over at terskelen for å ta kontakt via telefon etter å ha sett en hjemmeside er høy. Står det på en hjemmeside at ”Vi selger gravemaskiner” uten mye supplerende produktinfo, er ikke det nok for at noen som vurderer kjøp av gravemaskin vil ta kontakt. Vanlig atferd er å sanke informasjon fra ulike nettsteder som tilbyr det samme. De som har mest detaljinformasjon vil ofte beholde de besøkende lengst på sine sider.
For firmaer som tilbyr immaterielle tjenester, f.eks. konsulentfirmaer, kan det være naturlig å presentere sin kompetanse uten å gå for mye i detalj. Regn med at konkurrentene alltid vil ”sjekke ut” dine hjemmesider.
Fyldig og korrekt produktinformasjon bør suppleres av fokusering på gode og/eller rimelige produkter og tjenester som tilbys, firmaets unike fortrinn, gode kompetanse, verdien av god rådgivning som firmaet yter, e.l. Litt nøkternt selvskryt fungerer OK som reklame på nett.
10. Internett er et visuelt medium som fungerer ved hjelp av bildebruk i større grad enn f.eks. aviser. Psykologiske undersøkelser har slått fast at lesing på Internett skjer i form av ”scanning”, dvs. at nøkkelinnhold registreres, uten at teksten gås detaljert gjennom som ved vanlig lesing av bøker og blader etc.
Korte, gjerne punktvise, tekstavsnitt supplert av et grafisk motiv er bedre tilpasset Internett som medium enn lange tekstavsnitt med lite eller ingen bildebruk.
11. Bilder og grafiske elementer er viktig for de fleste nettsteder. Det er ofte vanskelig å skaffe til veie relevante bilder av god kvalitet. Det kan være nat
urlig at firmaet anskaffer et digitalt kamera som gjør det mulig selv å ta bilder spesielt beregnet på publisering på nett. Husk at bilder og grafikk bør komprimeres godt før utlegging på nett for ikke å gi langsommere tilgang til siden for besøkende (maks 100 kB pr bilde og helst under 30kB). Dette krever kunnskap om bilder og bildebehandling.
I de senere årene er det blitt mer vanlig å benytte profesjonell fotograf p.g.a. viktigheten av gode bilder (for informasjon, førsteinntrykk, osv.) Er dette ikke aktuelt, sørg for at innholdet av bildene har relevant innhold og ikke har åpenbare mangler. Å fokusere på det som firmaet har å tilby er en grei regel for å ivareta kravet til relevans. Men vel og merke det som er relevant for kunden! I eksemplet om gravemaskinbedriften ville noen kanskje velge å ta bilde av alle gravemaskinene foran hovedkontoret. Denne type bilder brukes som vitser i webmiljøer! Husk at det viktigste for meg som kunde er å få gjort en gravejobb, så fort og så rimelig som mulig. Klarer du å illustrere dette har du et bra førstesidebilde!
Valg av funksjonalitet
12. Det er naturlig at nettstedet utvikles over tid, etter hvert som det gjøres erfaring med nytten av nettet og virksomheten utvikler seg. Valg av funksjonalitet avhenger i stor grad av firmaets behov.
Følgende funksjonalitet anbefales:
A. Funksjonalitet for oppdatering av innhold.
Både tekst og grafiske motiver bør kunne oppdateres av firmaet selv. Fornyelse av innhold er naturlig og nødvendig. Den tekniske nettløsningen bør muliggjøre enkelt vedlikehold. Dette får du bl.a. gjennom dynamiske webløsninger. Da kan du sitte med endring/vedlikehold hvor som helst, bare du har tilgang til Internett.
Du må ha som krav at du selv og helst noen i din organisasjon enkelt kan legge ut stoff og bilder, og oppdatere eksisterende informasjon. Selv små terskler for å foreta oppdatering fører ofte til at et nettsted fort forfaller, og dermed får redusert nytteverdi eller kanskje ikke nytteeffekt i det hele tatt. En dårlig og ikke oppdatert webside vil for mange brukere være en indikator på at alt annet er like dårlig og mangelfullt. Negativ reklame, altså. Da skal man heller stenge ned nettsiden.
B. Kontaktskjema på kontakt oss siden.
Fordelen med å ha et kontaktskjema og ikke bare en e-postadresse, er at firmaet vil motta nyttig kontaktinformasjon om avsendere av henvendelser (Navn/telefon/e-post, m.m.). Overraskende ofte mangler dette på henvendelser som er sendt med e-post eller på vanlig måte.
Men ha uansett adresse, telefonnummer og e-postadresse på førstesiden! Mange bruker nettet som en kjapp måte å finne f eks telefonnummeret på. Videre er det få kontaktskjemaer gir mulighet til å sende vedlegg.
Bildetekst: Slik ser kontaktskjemaet i Bedin ut.
Det finnes en rekke ulike former for funksjonalitet som kan benyttes på nett, f.eks. flash, animert gif, nedlastbare dokumenter, intranett/extranett, e-handel, osv. Ved design og utvikling av nettsted er det viktig å være bevisst at nettbrukere er kravstore og utålmodige. Tenk på at som regel vil ditt firmas nettsted bare være ett av mange som blir sjekket ut i løpet av kort tid. Designelementer som innebærer ventetid eller dårlig oversikt vil lett bidra til at besøkende hurtig forlater nettstedet. Vær varsom med å legge inn designelementer som kan ta oppmerksomheten vekk fra hovedinnholdet.
Sørg uansett for at budskapet ditt når frem. Ikke alle jobber på siste versjon av programmer, har raske maskiner eller rask internett-tilkobling, så det kan være lurt å unngå ”kompliserende” elementer som en del webdesignere kan ha sans for.
En nettløsning med funksjonalitet for oppdatering og kontaktskjema, samt god oversikt og fyldig produktpresentasjon, vil være "den sikre landevei" for å få en bra start. Er det aktuelt med mer funksjonalitet bør det vurderes å benytte ekstern leverandør, for å være sikker på at kravene til kvalitet og brukervennlighet blir ivaretatt.
Om å bli funnet på nettet
I prosessen med å utvikle nytt nettsted kan det falle naturlig å tenke; "når vi kommer på nett, så er vi i mål". Slik er det ikke. Lansering på Internett bør heller sees på som starten på "et maratonløp" som aldri tar slutt, men som gir mye nyttig erfaring underveis.
13. Domenevalg og registrering
Nettstedet må ha en egen nettadresse, et såkalt domene (www.dittfirma.no). Det mest naturlige domenet er firmanavnet. Dette er ikke alltid mulig, da det ønskede .no-domenet allerede kan være registrert av andre.
I tillegg til domener som slutter på .no er det også vanlig med domener med endelsen .com. Den siste tiden har endelsen .as begynt å bli brukt av norske firmaer som er aksjeselskaper.
Ved å gå til www.norid.no (det sentrale norske domeneregisteret), vil du finne informasjon om fremgangsmåten ved registrering av domene m.v. For å lete etter ønsket domene, kan du gå til et globalt domeneregister (alle er basert på whois-databasen), f.eks. www.checkdomain.com.
Det kreves et registrarfirma for å registrere ditt domene. Det er en fordel at registrar er et norsk firma. Dette vil sikre at juridiske og andre rettigheter for domenet vil bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
14. Søkemotorer og andre søketjenester
Søkemotorer som for eksempel Google gir deg treff på ulike søkeord. Er du på jakt etter informasjon om et emne, så vil du trolig få flere hundre svar, rangert etter antatt viktighet. Denne rangeringen skjer ved at Google (og de andre søkemotorene) tråler alle sider på Internett og indekserer disse ut fra et spesielt regelverk, kalt algoritmer. Om din nettside kommer opp blant de ti øverste, eller havner langt bak, vil være viktig for om noen finner deg i internett-jungelen.
At ditt nettsted er optimalisert for å bli registrert og for å havne oppe på lista, er derfor viktig. Søkemotoroptimalisering er et stort og krevende fagfelt som vi ikke går mer inn på her. Men du finner en god del informasjon her. http://www.seoforum.no/. Ofte er det en lenke for registrering av eget nettsted nederst på forsiden til søkemotorene. Viktige søkemotorer er Google, AltaVista, AllTheWeb, Sesam, MSN, ABC Startsiden, Yahoo og Kvasir.
Ordinær registrering i de fleste søkemotorer er gratis (gjelder ikke Kvasir). I tillegg kan man selvsagt kjøpe seg annonseplass og rangeringsplass. Mindre bedrifter bør tenke seg om et par ganger før man hiver seg ut i denne jungelen. Det kan også være verd å passe seg for ulvene i denne bransjen med tilbud som fort koster mer enn det smaker. Med et informativt nettstatistikkprogram (se punkt 19) som viser kilder for besøk vil nytten i form av antall besøk via en betalingskanal bli registrert slik at prisen pr. besøk kan regnes ut.
15. Nettbaserte katalogtjenester og bransjeregistre.
Det finnes nå mange ulike nettbaserte elektroniske firmakataloger.
Eksempler på dette er www.kvasir.no, www.nettkatalogen.no, www.gulesider.no, www.proff.no. Dette er betalingstjenester med ulike prisprofiler. Registrering i enkelte av disse registrene bidrar til at nettsteder får flere treff via egne søkeord i søkemotorer som Google.
Kvasir er mest brukt i Norge og gir erfaringsmessig mye treff. Registrering i enkelte andre kataloger vil være vesentlig rimeligere – og sannsynligvis gi mindre effekt.
Det finnes også ulike bransjeregistre på nett, f.eks. bransjeportaler som lenker inn til nettsteder med firmaer innenfor ulike bransjer. Registrering her er ofte gratis og kan gi verdifulle besøk fra potensielle kunder. Her er noen eksempler på bransjeportaler:
www.maritimstart.com (Portal for båter og sjøliv)
www.hyttenytt.no (Portal for hytter og hytteliv)
www.hus.no (Portal for hus og hjem)
www.smaalensveven.no (Felleskommunal portal for indre Østfold).
Ofte er det nok å sende en e-post med domeneadressen og en anmodning om å bli registrert for å komme inn i slike nettoversikter.
Et av kriteriene (algoritmene) til for eksempel Google er relevant gjensidig lenking. Jo flere som lenker til din bedrift, jo bedre – i forhold til å bli synlig ved søk.
16. Synliggjøring av domeneadressen
Domeneadressen bør markedsføres som en naturlig del av firmaets kontaktinformasjon, og legges inn på firmaets brevark, visittkort, fakturaer, i alle annonser, i all utgående e-post, m.v.
Prisen for å komme på nett
17. Det er mange webleverandører i markedet, og prisene varierer mye. Vær oppmerksom på at de billigste leverandørene ofte yter lite eller ingen service. Ved vurdering av pris, bør det undersøkes:
A. Om firmaet selv blir eier av det ferdige nettstedet, eller om webfirmaet beholder eiendomsretten.
B. Om det kommer lisenskostnader i tillegg, f.eks. som en del av de årlige driftskostnadene.
C. Om leverandøren har fornøyde kunder. Be om noen referansenettsteder, gå inn på noen av dem og finn telefonnummer. Ring og be om å få snakke med webansvarlig og du vil kunne få nyttig informasjon om den aktuelle leverandøren.
Om oppfølging og drift av eget nettsted
18. Mange firmaer "glemmer" sitt nettsted i den daglige driften etter at det ferdige nettstedet er lagt ut på nett. Dette er svært uheldig og nettstedet vil etter kort tid fungere mot sin hensikt. Det bør utpekes en intern hjemmesideansvarlig som jevnlig ser over innholdet og besørger nødvendig oppdatering. (Oppdatering er et annet kriterium for god plassering i Google).
19. Nettstatistikk som gir detaljert informasjon om besøk på nettstedet.
Hjemmesidene bør ha et velutviklet statistikkprogram som gir detaljert informasjon om besøk. Dette bør inneholde informasjon om f.eks. antall besøk pr. dag, måned og år. Det bør også vise hvilke søkemotorer, søkeord og lenker som har gitt besøk, hvilke sider som har hatt mest besøk, m.m. Det finnes gratis nettstatistikkprogrammer som kan lastes ned fra nettet, f.eks. på www.statcounter.com eller www.freestats.com. Vær oppmerksom på at det kreves litt innsikt i å tolke statistikkene. For eksempel vi du trolig oppleve at minst halvparten av de som besøker dine sider er søkemotor-roboter, og altså ikke potensielle kunder.