Mange bedriftsledere og arbeidstakere er usikre, fordi "regelverket" ikke er noe samlet regelverk, men det finnes i hovedavtalen mellom LO/NHO, i lovverket og i etablert praksis.

I denne guiden har vi sammenfattet det aller viktigste som angår permitteringer. Er du fortsatt usikker, kontakt da f.eks. Narviktelefonene på 800 33 840 i kontortiden. Her treffer du en erfaren bedriftsrådgiver. Narviktelefonene er Bedins "analoge" søstertjeneste, og all informasjon er også her gratis.

Grunnlag og periode for permittering
Gjennom å permittere, fritar bedriften den permitterte for arbeidsplikt med bakgrunn i driftsinnskrenkning, ordresvikt eller sågar driftsstans av ulike årsaker. Den permitterte arbeidstakeren har fortsatt status som ansatt, men er midlertidig fritatt for arbeidsplikt. Arbeidsgiveren på sin side blir, etter nærmere regler, fritatt fra lønnsplikten. Det forventes videre at driftsstansen/driftsinnskrenkningen er av midlertidig karakter. Hvis driftsinnskrenkningene er av mer permanent karakter, gis det ikke adgang til å permittere. Oppsigelser er her eneste utvei. Bedrifter som permitterer i stedet for å si opp bare for å unngå å betale lønn i oppsigelsestiden, kan risikere å bli erstatningsansvarlige overfor arbeidstakerne.

Arbeidsgiver kan, etter at arbeidsgiverperioden er over, permittere arbeidstaker uten lønn i opptil 52 uker innen en løpende 18 måneders periode. I denne såkalte trygdeperioden vil arbeidstaker normalt ha krav på arbeidsledighetstrygd.

NAV gir nærmere opplysninger om reglene for utbetaling av arbeidsledighetstrygd.

Etter trygdeperioden (52 uker) faller lønnsplikten igjen på arbeidsgiveren, som skal betale lønn i resten av permitteringstiden. Dette gjelder uavhengig om arbeidstakeren er helt eller delvis permittert. Bedriften må følgelig ta stilling til om oppsigelser er eneste løsning på bedriftens problemer.

Dersom arbeidstakeren ved trygdeperiodens utløp befinner seg på arbeidsmarkedstiltak, faller ikke lønnsplikten tilbake på arbeidsgiveren før arbeidsmarkedstiltaket er avsluttet.

Mer om lønnsplikten kan du lese i Lov om lønnsplikt under permittering
og tilhørende forskrift.

Hvem kan permitteres?
I hovedsak er det bare personer som kan defineres som "arbeidstakere", som kan permitteres. En innehaver av et enkeltpersonforetak kan følgelig ikke permittere seg selv, fordi han/hun klart defineres som "næringsdrivende". En eneeier ansatt som daglig leder i et aksjeselskap, vil normalt bli betraktet som arbeidstaker i sitt eget AS. Likevel vil han/hun, når det gjelder permittering, kunne bli oppfattet til å være i ei gråsone. Daglig leder som også eier en stor aksjepost, vil lett bli sett på som "eier". I faglitteraturen trekkes bl.a. følgende momenter frem i definisjonen av arbeidstakerbegrepet:

• har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiveren
• har i kraft av arbeidsavtalen plikt til å underordne seg arbeidsgivers ledelse og kontroll av arbeid som utføres.

Det lokale NAV-kontoret kan gi et mer klart svar i konkrete tilfeller.

En arbeidstaker som er sykemeldt eller har lønnet eller ulønnet permisjon, kan følgelig også permitteres.

Fremgangsmåte
En bedrift som vurderer å permittere deler av eller hele arbeidstokken, må først konferere med de tillitsvalgte i bedriften. I møtet skal bedriften orientere om hvorfor permittering er nødvendig, samt om hvilke arbeidstakere en planlegger å permittere. Ansiennitet kan fravikes når det foreligger saklig grunn. Oftere og oftere benyttes "kompetanse" som kriterium alene eller sammen med ansiennitet. Det skal føres protokoll fra dette møtet.

Bedin har et eksempel på protokoll

Permitteringen varsles normalt i brevs form til den enkelte 14 dager før den iverksettes. Varslingsfristen på 14 kalenderdager begynner normalt å løpe fra det tidspunktet permitteringsvarselet er kommet frem til arbeidstakeren. I varslet skal det angis sannsynlig lengde på permitteringsperioden. Hvis dette ikke er mulig å anslå, skal temaet fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned. Ved en del uforutsette hendelser (for eksempel ulykker, naturskader og lignende) kan det varsles med 2 dager. Varslet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det sendes ut.
Merk at ved streik/lockout vil bedrifter som er omfattet av Hovedavtalen mellom NHO og LO kunne varsle permittering med langt færre dagers varsel enn 14 dager. Strengt tatt kan den enkelte, når streik/lockout iverksettes, varsles med svært kort frist.

Bedin har et eksempel på permitteringsvarsel
(bedrifter som ikke omfattes av Hovedavtalen mellom LO og NHO, kan utelate henvisningen til denne hovedavtalen i permitteringsvarslet de sender eller gir til sine medarbeidere).

Ved hel permittering må bedriften betale lønn i 5 arbeidsdager etter at permitteringen har startet. Bedriften fritas følgelig fra lønnsplikten etter 19 dager (14 dagers varsel + arbeidsgiverperioden på 5 dager).

Hvis streik/lockout er årsaken til at bedriften setter i gang permitteringer, plikter ikke bedriften å betale lønn i begynnelsen av permitteringsperioden.

Arbeidsgiverperiodens lengde er:
5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden
15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden.

Dersom permitteringsperioden avbrytes og arbeidstakeren tas inn i mer enn 6 uker, skal ny permitteringsperiode ses på som en ny permittering med det dette medfører av krav til nye drøftelser, nye varsler m.m. Dette innebærer at arbeidstakeren kan tas inn i jobb igjen i inntil 6 uker uten at det skal anses som en ny permittering. Den permitterte arbeidstakeren må gi informasjon til Arbeids- og velferdsetaten NAV om mengden arbeide/inntekter via meldekortet på vanlig måte.


Situasjonen for den permitterte
NAV "overtar" bedriftens kostnader for de permitterte gjennom å yte dagpenger til de permitterte arbeidstakerne. Permitteringsvarslet tjener som dokumentasjon overfor NAV. Størrelsen på dagpengene under permittering er den samme som for dagpenger under arbeidsledighet. Dagpengegrunnlaget er årsinntekten begrenset oppad til 6 x grunnbeløpet. Selve dagpengene utgjør 2,4 promille pr. dag av dagpengegrunnlaget. Dette tilsvarer ca. 62,4 % av tidligere inntekt før skatt. Spesielt for høytlønte vil dette tilsvare en betydelig nedgang i inntekt.

Merk at ved streik/lockout kan permitterte ansatte være i den situasjonen at de ikke har rett til dagpenger. Dette gjelder når bedriften allerede har arbeidstakere som er tatt ut i streik/lockout, og bedriften velger å permittere andre arbeidstakere som utfører noenlunde samme type arbeidsoppgaver som det de streikende/utestengte arbeidstakerne utfører.

Merk at den permitterte fortsatt har status som ansatt i bedriften. Dersom en permittert blir sagt opp av bedriften, har vedkommende rett og plikt til å utføre arbeid samt motta lønn i gjeldende oppsigelsestid på vanlig måte. Arbeidstaker som er permittert uten lønn kan si opp sin stilling med en oppsigelsesfrist på 14 dager, se arbeidsmiljøloven § 15-3 (9).
Hvis permitteringen har vart i over 3 måneder og det ikke er varslet et spesielt tidspunkt for permitteringens opphør, kan arbeidstakeren normalt fratre uten oppsigelsestid hvis han/hun skal gå over i et annet arbeid. Dette siste forholdet kan avhenge av om bedriften/arbeidstakeren omfattes av Hovedavtalen mellom LO og NHO.