Bedin - Patentguiden

I denne guiden vil vi kun omtale patent. Vi vil forsøke å fremstille dette så enkelt som mulig, med de begrensninger som ligger i dette.
Store deler av guiden er basert på tekst fra nettstedet til Patentstyret, som er den offentlige etaten som behandler patentsøknader. På nettstedet til Patentstyret vil du finne grundig gjennomgang av temaene patent, varemerke og design.

I Patentguiden tar vi som utgangspunkt at du har en idé, en skisse, en prototyp eller ”noe” du kanskje har jobbet med i årevis, og som du vil beskytte, vanligvis fordi du mener dette har kommersiell interesse.
Spørsmålet er: Hva gjør du for å sikre deg slik at du og ikke andre kan oppnå rettigheter – og mulig fortjeneste - på ditt åndsverk.
Er løsningen patent? Kanskje. Kanskje ikke!

Hva er et patent?
La oss først se hva et patent egentlig er og hvilke fordeler det kan gi.
Et patent beskytter en konkret løsning på et teknisk problem.
Et patent gir deg videre enerett til å tjene penger på oppfinnelsen din for et begrenset tidsrom.
Her er det erfaringsmessig noen som leser litt for fort, og tror at bare man har fått patent begynner pengene å strømme inn. Patentbyråenes skuffer er nok dessverre godt fylt opp av interessante patenter som av ulike grunner aldri ble kommersialisert.
På den annen side er det mange og gode eksempler på enkeltpersoner og bedrifter som tjener gode penger, også på grunn av et bevisst forhold til å ivareta sine ”industrielle rettigheter”, IR.

Fordelen ved patent er at du gjennom eneretten til kommersialisering får et konkurransefortrinn, ikke minst ved forhandlinger om finansiering, ved salgs- og lisensavtaler og lignende.
Men det bør ikke underslåes at veien fra patent til kommersialisering kan være lang og kronglete, og det er heller ikke uten videre gitt at det er du som blir rikest på idéen din.

Forutsetninger
Det er ikke alt som kan patenteres. En av hovedbetingelsene er at oppfinnelsen eller idéen din må kunne beskrives som en konkret løsning på et teknisk problem.
Legg også merke til at oppfinnelsen ikke må være omtalt offentlig noe sted før du leverer inn patentsøknaden. Den må for eksempel ikke være beskrevet i et fagblad, være vist frem på messer eller utstillinger, eller for den del være omtalt i lokalavisen din.
Videre sier det seg selv at du ikke kan ta patent på noe som andre har tatt patent på tidligere, eller som ligner for mye på dette. For å få patent må din idé skille seg vesentlig ut fra tidligere kjent teknikk på området.

Forundersøkelse
Før du går videre er det derfor lurt å forsikre deg om at din idé eller prototyp ikke allerede er patentert. En forundersøkelse er nødvendig for ikke å brenne av penger på en patentprosess på noe som allerede er kjent eller patentert.
Du kan kjøpe en såkalt forundersøkelse hos Patentstyret. En konsulent vil da søke i nasjonale og internasjonale databaser.
Med en slik forundersøkelse vil du blant annet kunne få:

Kompleks prosess
Søknadsprosessen for patent er forholdsvis kompleks. Med mindre du har erfaring med dette fra tidligere, anbefales å bruke profesjonell bistand. Det finnes mange private patentbyråer i Norge. (Sjekk gule sider. OBS: begrepene patentbyrå og patentkontor brukes om hverandre). Her får du hjelp med søknad for Norge, Skandinavia eller andre land om ønskelig. (Ditt patentbyrå vil også følge opp i etterkant med hensyn til tidsfrister og innbetalinger for å beholde patentet.)
En søknad skal inneholde en beskrivelse av oppfinnelsen, samt bilde eller tegninger om nødvendig. Ved å ta en titt i patentlitteratur, finner du fort ut at måten idéene eller gjenstandene beskrives på ligger et stykke unna skolestilnivå. Presisjonen i språkbruken, ordvalg og oppbygging tilsier at dette er en jobb for fagpersoner.
Søknaden skal også inneholde krav til prioritet: Har du søkt patent på en oppfinnelse i ett land, vil du kunne kreve prioritet i andre land der samme oppfinnelse søkes patentert.
Når patentbyrået er ferdig med søknaden, sendes den til Patentstyret for endelig behandling. Det er verd å merke seg at man bare kan søke patent for én oppfinnelse pr. søknad. Videre bør idéen eller produktet være ”ferdig” i den forstand at søknaden, etter at den er levert til Patentstyret, ikke kan endres.
Jo mer du har tatt med i patentsøknaden din, jo mer koster det: Hvis patentet bare gjelder innenfor visse områder og for eksempel kun i Norge, koster det mindre enn om du til sammenligning velger å la patentet gjelde for flere grupper og for flere land.

Du må vurdere patentering i forhold til kost-nytte: I praksis handler det oftest om at kort- og langsiktig inntektspotensial må stå i forhold til kostnadene.

Hva koster et patent?
Å gi generelle svar på kostnader for et patent er vanskelig ettersom dette avhenger av kompleksitet for oppfinnelsen og resulterende lengde på patentsøknaden. I praksis kan patentsøknader dreie seg om alt fra noen få sider til hundrevis av sider.
La oss derfor ta et forholdvis typisk eksempel på en patentsøknad fra en frittstående oppfinner eller fra en liten/mellomstor bedrift:
Søknaden er på 10 sider eller mindre, den inneholder 10 krav eller mindre, og oppdraget leveres til patentbyrået minimum 10 arbeidsdager før leveringsfrist. Vi sier også at oppfinnelsen er ”normalt” vanskelig, og forutsetter at oppfinneren har ett såkalt presentasjonsmøte på inntil en time hos sitt patentbyrå.
I vårt eksempel tar vi med at Patentstyret har foretatt en forundersøkelse, dvs forhåndssjekket at idéen eller produktet kan la seg patentere, og legger inn i regnestykket at søker selv har besørget nødvendig dokumentasjonsmateriale for egen oppfinnelse, dvs. tegninger og oversikt over tidligere kjent teknikk.
Til sist er vi enige om at patentbyrået påtar seg fullmektigvervet, dvs. at kontoret ikke bare utarbeider patentsøknaden, men også besørger innlevering, klargjøring og kopiering av dokumenter, betaling av offentlige avgifter, osv. Med dette medfølger at byrået etter innlevering vil ta seg av all korrespondanse med Patentstyret, overvåke alle frister, følge opp Patentstyrets brev og frister, gi orientering om muligheter for videreføring i utlandet og lignende. Kostnader for slik korrespondanse dekkes løpende etter timepris.
Med disse forutsetningene som basis vil vil en innlevering av en patentsøknad med fullmektigverv koste anslagsvis 15-30 000 kroner. Laveste pris vil gjelde en oppfinnelse som oppfinner har beskrevet godt, mens høyeste pris vil påløpe for en mangelfullt beskrevet oppfinnelse.
Dersom det er ønskelig kan patentbyrået begrense jobben til kun å utarbeide søknaden, dvs. ikke utføre fullmektigvervet. Da reduseres prisen til omlag kr 10-25 000.

Oppdaterte priser finner du på www.patentstyret.no
For noen offentlige avgifter betales år 1-3 samtidig. Det presiseres derfor at oversikten her er omtrentlig.

Dersom du skal søke patent i utlandet så varierer prisene veldig. Les her for å få en oversikt over prosedyrer og priser for utenlandsk patentering.

Lær mer
Enkeltpersoner og bedrifter som vil vite mer for å kunne ta de strategisk riktige avgjørelsene om beskyttelse og verdisikring av produktene sine, kan ta kurs i regi av Patentstyret
På disse kursene får man kunnskap om lovverk og praksis innenfor varemerke-, design- og patentbeskyttelse som kan være avgjørende når forretningsstrategien skal utvikles og bedriften skal posisjonere seg mot konkurrenter.

Les også:
På nettsidene til Patentstyret finner du mer informasjon om alle aspekter ved patentering (og IR for øvrig). Her finner du også informasjon om rettighetene til arbeidstakere som gjør oppfinnelser i et arbeidstakerforhold, relevante skjemaer, priser og avgifter, saksbehandling, statistikk og regelverk.
Lurer du på mer, start gjerne med Ofte stilte spørsmål.

Bedin gjør oppmerksom på at informasjonen er av innledende/generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Forfatter av denne guiden er: Harald Harnang. Basis for hoveddelen av teksten er hentet fra nettsidene til Patentstyret, og er gjengitt med tillatelse. Grunnlag for avsnittet som omhandler erfaringspriser for Patentbyråbehandling er laget for Bedin av daglig leder i Oslo Patentkontor, Solrun Figenschau Skjellum.
Har du spørsmål eller kommentarer i tilknytning til denne guiden – send oss gjerne spørsmål her. Artikkelforfatterne og bedin.no har intet ansvar for rettsforhold som måtte oppstå med bakgrunn i det materiale som er publisert på bedin.no.