Ofte handler det om å søke de rette rådgiverne, og ta hensyn til deres erfaringer og gode råd. Men det handler også om personlige egenskaper, om stayerevne, om penger – og av til en liten porsjon flaks.

Det finnes flere gode hjelpere. Innovasjon Norge - avdeling Veiledning for Oppfinnere, er ett fagmiljø med solid erfaring og meget høy troverdighet.
Denne guiden er en komprimert og bearbeidet versjon av informasjon som du finner på Innovasjon Norges nettsider.
Guiden tar for seg de viktigste fasene i den spennende prosessen du skal gjennom for å kommersialisere din oppfinnelse. Den deler prosessen opp i syv faser:

1. Presentasjon
2. Utredning
3. Planlegging
4. Beslutning
5. Utvikling
6. Kommersialisering
7. Evaluering

Ikke alle prosesser er lineære. I noen tilfeller vil ulike faser gripe inn i hverandre, og i andre tilfeller vil elementer som vi omtaler seint, være integrert i en tidlig fase i ditt prosjekt.

Utgangspunktet for denne guiden er at du sitter med en idé eller ”noe” du mener er en innovasjon, og som kan ha et kommersielt potensial.

1. Presentasjon av idéen din
Du kan sende idéen for vurdering til Innovasjon Norge. Her får du hjelp til å vurdere mulighetene for kommersialisering. Du får også rådgivning og hjelp til utviklingen av oppfinnelsen.
For å få idéen din vurdert må du sende inn et saksregistreringsskjema og en beskrivelse av oppfinnelsen.
Basert på beskrivelsen av idéen foretas et tidlig søk i patentdatabaser, i tidskrifter og i kommersialiserte løsninger fra hele verden. Finnes dette fra før? Er det marked for et slikt produkt? Er det elementer som tilsier at den tekniske løsningen kan patenteres?
Du får deretter en skriftlig tilbakemelding. Hvis Innovasjon Norge (IN) ser potensial med hensyn til marked og teknikk, kan de være med som rådgivere og støttespillere i utviklingen av din oppfinnelse frem til kommersialiseringen. Det er viktig å legge merke til at IN ikke overtar styringen. Det er hele tiden ditt ansvar som oppfinner å sørge for fremdrift i prosjektet.

2. Utredning
Hva er virkelig unikt ved din oppfinnelse? Beskriv det. Da har du en spydspiss som vil hjelpe deg å trenge gjennom skepsisen som du vanligvis møter når du presenterer noe nytt overfor potensielle kunder, kjøpere, distributører, produsenter og investorer. Bruk en fortrolighetsavtale før du presenterer din oppfinnelse. Unngå å forklare i detalj hver enkelt del ved din oppfinnelse. Ikke alt må på bordet samtidig.
Førsteinntrykket er av vesentlig betydning. Det er ofte lurt å bruke profesjonell hjelp til visualiseringen av oppfinnelsen. For de fleste er det meget nyttig å oppsummere egenskapene på ett A-4 ark, i form av for eksempel et produktark:

• En visuell presentasjon av produktet (en skisse, et diagram, en tegning eller et bilde).
• En er setning som sier rett ut hva produktet er
• En gjør setning som beskriver nytten og hva produktet gjør
• Produktets fortrinn. Her skal du i prioritert rekkefølge liste opp de fortrinn produktet har i forhold til alt annet som kan brukes til samme oppgave.

Unngå å finne opp kruttet – på nytt
Fagpersoner og andre åpne kilder kan skaffe nyttig informasjon om områder som kommer nær din oppfinnelse. Slik unngår du å utvikle på nytt deler av din oppfinnelse som allerede er kjente. Det koster forholdsvis lite å foreta endringer i en tidlig fase.
Identifiser hvilke miljøer som kan være relevante for din oppfinnelse, for eksempel universiteter, høyskoler, bedrifter, bransjeforeninger. Sjekk også internasjonalt. Ta kontakt med relevante kontaktpersoner og arranger møter.

Patent
Når du har kommet så langt at idéen er ferdigutviklet, har du muligheten til å registrere patent, varemerke eller design for å beskytte oppfinnelsen din. Dette gjøres i Patentstyret, ofte ved hjelp av et patentkontor. I tillegg er dine idéer beskyttet av åndsverkloven og markedsføringsloven.

Konkurrentkartlegging
Konkurrentene, prisene for tilsvarende produkter, markedet og markedsmulighetene representerer også kritiske faktorer når man undersøker mulighetene for det nye produktet. I dagens marked har kunden som regel andre alternativer for å dekke sitt behov. En konkurrentkartlegging er vesentlig for kunnskapen om markedet.
Å være bevisst på trender er gull verdt. Slik unngår du å utvikle et produkt som ikke er tilpasset teknologi-, samfunns- og/eller markedstrender.

Kundekontakt
Et produkt skal i hovedsak dekke et behov eller ha en nytteverdi. Kunnskap om kundens behov gir større sjanse for å lykkes. Det sies at det optimale produktet er det som defineres av kunden. Det er derfor et kjernespørsmål å identifisere kundens behov. Det anbefales å ta kontakt med potensielle kunder og brukere på et tidlig tidspunkt. Du bør forsøke å finne ut hvor ditt marked er, og kanskje hvem som kan være din pilotkunde, altså en bedrift eller en institusjon som tror på produktet, bestiller før andre og våger. God respons fra en pilotkunde gir en viss trygghet på at produktet er interessant for markedet.

Design og produktutvikling
Design og funksjon må nå skisseres i forhold til egnede produksjonsmåter. Dette henger sammen og er et viktig ledd i prosessen. Det kan være avgjørende for materialvalget, design og andre produktspesifikasjoner. Ta med tidligere samlet informasjon om markedet i denne fasen. Du vil ha behov for hjelp på dette området, og nå får du anledning til å bli kjent med mulige samarbeidspartnere.
I Produktutviklingsguiden og Designguiden i Bedin kan du lese mer om dette.

3 Planlegging
Du har nå hentet inn så mye informasjon om blant annet teknikk og marked at du kan lage en tidsplan med aktiviteter og budsjett for de kommende faser. I tillegg trenger du strategier for økonomi, marked og idébeskyttelse:
En finansieringsstrategi er en plan for hvordan du skal finansiere ditt prosjekt. Den tvinger deg til å tenke igjennom forskjellige alternative kilder til finansiering.
Markedsstrategien er et verktøy og en bevisstgjøring på hvordan du skal selge flest mulige enheter av produkter. Det gjør deg bevisst på hvem kundene er og hvordan du skal selge til dine kunder ut fra deres preferanser.
Det er viktig å beskytte det du skal leve av, og det finnes flere måter å gjøre dette på. Patentstrategien går ut på å sette klare retningslinjer på hvorfor, når og hvor du skal patentere. Timing er uhyre viktig. Valg av tidspunkt må gjøres med bakgrunn i den helhetlige strategi.
I tillegg til patentering, kan man velge hemmelighold eller publisering som metoder for å beskytte oppfinnelsen.
Les mer om dette i Patentguiden.

(Rammesak – risikobetraktning)

4 Beslutning
Hensikten med de fasene du nå har vært gjennom har vært å øke troverdigheten rundt prosjektet, med målsetting å kommersialisere din oppfinnelse.
Du sitter nå med en solid mengde relevant informasjon. Du har søkt bekreftelser fra markedet og vurdert produkt og design. Dine ferdigheter som prosjektleder er også blitt testet.
Du har skissert strategi, handlingsplan og risiko for den nærmeste fremtid.
Prosjektet er nå modent for en mer omfattende vurdering av dets kommersielle potensial.
All innsamlet Informasjonen til nå danner grunnlaget for INs beslutning. Dette systematiseres ved å fylle ut en sjekkliste. De prosjektene som kommer gjennom denne vurderingen, er godkjent til å søke om økonomisk støtte til utvikling og kommersialisering.

5 Utvikling

Prototype – Design - Testing
En prototyp utviklet på riktig tidspunkt er ofte sentral i en vellykket utviklingsprosess. Selv om oppfinnelsen fungerer på papiret, er det nyttig å lage modeller som kan testes for å avdekke svakheter ved teknikken. Her tas også produksjonstekniske spørsmål i betraktning. Ikke glem at design skal være en aktiv del av prosessen, og at design handler om noe langt, langt mer enn ”fikst utseende”.
Se mer om design på nettsidene til Norsk Designråd.
Se også Designguiden og Produktutviklingsguiden.

Du har tidlig i prosessen etablert kontakter med produsenter og industridesignere. Disse miljøene kan nå hjelpe deg med utviklingen av oppfinnelsen. Det viktig å kommunisere på en klar måte hva du ønsker å oppnå.
Identifiser de viktigste egenskaper som produktet skal ha. Det er ikke nødvendig å utvikle alt på nytt. Ofte er det slik at man kan anvende tidligere kjent teknikk i deler av produktet.

Patentering
Om og når oppfinnelsen bør beskyttes med patent eller andre industrielle rettigheter, vurderes i henhold til din patentstrategi. Patentkontorene kan hjelpe med utformingen av patentsøknaden, og selve registreringen gjøres ved Patentstyret.
I tillegg til patent, varemerke og design, har du andre immaterielle rettigheter - ”intellectual property rights” – IPR - som beskytter din intellektuelle og skapende virksomhet. Åndsverk og ”know how” skal også betraktes når strategien for IPR bestemmes. Hos IN-avdeling Veiledning for Oppfinnere får du hjelp til en smart håndtering av beskyttelsesstrategier.

Marked og markedstesting
Kjernespørsmålet er om kundene virkelig ønsker å kjøpe ditt produkt. Via åpne markedstester og salg via pilotkunde(r) kan du få en pekepinn på dette. Her kan du også få et begrep om størrelsen på markedet, (synkende/ voksende), om kundenes preferanser om pris, innpakning, markedsføring, produktegenskaper/ kvalitet. Dette kan gi verdifull kunnskap om videreutvikling av produktet.
Kanskje må det små justeringer til. En vellykket runde med en god pilotkunde vil øke også troverdigheten til prosjektet overfor andre kunder og investorer.

Allianser
Felles for prosjekter som lykkes er at relevante allianser blir etablert og partnere koblet til prosjektet til riktig tidspunkt. Med gode partnere tilføres nødvendig kompetanse og økonomiske ressurser til prosjektet. Samarbeidspartnere kan du finne blant produsenter, i faglige miljøer, relevante bedrifter, universiteter, forskningsinstitusjoner, osv. Inngå skriftlige avtaler før samarbeidet begynner (Se Avtaleeksempler på INs nettsider).

Offentlig finansiering
Innovasjon Norge tilbyr primært rådgivningstjenester for oppfinnere i tidlig fase, med noen muligheter til finansiering av enkelte deler av prosjektene. For full oversikt over offentlig finansiering, se Finansieringssøk i Bedin eller ring Narviktelefonene, 800 33 840. Ha imidlertid i mente at det ofte er spesielle krav som stilles for å komme i betraktning for offentlig finansiering.

Privat finansiering
Det finnes ulike private finansiører, som ”business angels” (se def. i marg til høyre ->), ventureselskaper, banker og bedrifter. Noen selskaper tilbyr rådgivningstjenester og kobler prosjekter med investorer og samarbeidspartnere. Eksempler på dette er Venturelab og Connect. Erfaringsmessig kan finansieringsfasen være en av de tøffeste.

Sett fra oppfinnernes side kan man kan dele investorene i to hovedkategorier:
”Dum” kapital: investorer med kortsiktig profittmotiv, gjerne i form av aksjegevinst.
”Smart” kapital: Investorer med både penger, kompetanse og nettverk. Profittmotivet er langsiktig, og basert på produksjon.
Vær nøye med valget av finansieringskilder, og tenk gjennom hva slags eierforhold du ønsker for selskapet.

6 Kommersialisering
En gjennomarbeidet og realistisk forretningsplan er et nyttig verktøy enten du har valgt å etablere en bedrift, eller lisensiere rettighetene til din oppfinnelse.
Forretningsplanen inneholder det du planlegger å gjøre, helt fra du får idéen, frem til kommersialisering og drift.
Forretningsplanen er et verktøy som skal beskrive dine mål, og måten de skal nås på. Det er en systematisk gjennomgang av din forretningsidé som gir grunnlaget til bedre beslutninger og nærmere kjennskap til risikofaktorene. Med dette vil du kunne presentere din forretningsidé på en strukturert måte når du møter potensielle investorer og samarbeidspartnere. Se mer informasjon på Innovasjon Norge.
På www.etablerer.no finner du en internettbasert etablererskole basert på oppbygging av en forretningsplan. Her kan du logge deg på, og gjennomgå leksjoner frem til du både har lært "alt" om etablering, og du har en komplett forretningsplan.

Etablering
Når du skal etablere en bedrift står du vanligvis mellom: Enkeltpersonsforetak, ansvarlig selskap eller aksjeselskap. Registreringen gjøres i Brønnøysundsregisteret.
Dersom ditt produkt medfører små investeringskostnader og liten risiko vil trolig enkeltpersonforetak være det beste. Skattemessig blir du da behandlet som lønnsmottaker, men med mulighet til å trekke fra utgifter som har med firmaet å gjøre.
I forbindelse med innhenting av investorkapital, enten det er offentlig eller privat, er det vanlig med etablering av et aksjeselskap.
Under ”Starte bedrift” i Bedin finner du lenker til relevante etablerertjenester samt bestilling av ”Etablererpakken”. Du bør i tillegg lese Bedin-guiden: Valg av selskapsformer.

Lisensiering og salg av industrielle rettigheter
Det passer ikke for alle å kommersialisere idéen sin selv. Som eier av rettighetene kan du lisensiere eller selge disse til andre. (Se def i ramme) Det er flere viktige momenter å ta i betraktning: Omfanget av lisensen, eiendomsretten, varighet, underlisensiering, osv. Se Momenter for lisensavtale hos Innovasjon Norge.
Du kan lisensiere oppfinnelsen din til flere selskaper samtidig. Ofte finnes det flere selskaper i andre land og innen forskjellige bransjer som kan være lisenstagere av patentet. Det er derfor viktig å kartlegge disse på en systematisk måte, som grunnlag for en god strategisk utnyttelse av ditt patent, gitt at du har fått innvilget patent i de aktuelle landene.
Det finnes selskaper som tilbyr kommersielle tjenester for oppfinnere. Vær oppmerksom på de få useriøse som tilbyr ufordelaktig vilkår. Bruk profesjonell bistand før du undertegner en lisensavtale.

7 Evaluering
Målet ved evalueringen er å ta vare på erfaringene og lære av dem. Uansett om prosjektet nådde sitt mål, eller ikke, vil det alltid være en verdifull mengde erfaringer som kan brukes videre i andre prosjekter.
En evalueringsrapport som gjennomgås i forhold til handlingsplanene og målet, er en fornuftig måte å avslutte prosjektet på. Periodiske kundeundersøkelser foretas for overvåking av resultater i prosjektene